Ordtak om folk og vennskap
Ordtak om naboer, gjester, venner og hvordan folk er mot hverandre.
- Det er Agt, som giv Magt.Det er aktelse og respekt som gir virkelig makt over andre.
- Det som alle skal gjera, vil helst verda ugjort.Det alle har ansvar for, blir gjerne liggende ugjort.
- Det som alle gjera, er ingi Skam.Det alle gjør, er det ingen skam å gjøre.
- D’er vandt aa gjera alle til Lags.Det er vanskelig å gjøre alle til lags.
- Den som held med alle, held med ingen.Den som vil holde med alle, holder i virkeligheten med ingen.
- Ein ser paa ein annan, kvat ein sjølv kunde verda.Man ser på andre hva man selv kunne ha blitt.
- Ein annan, til ein verd sin eigen.Man står under en annen helt til man blir sin egen herre.
- Det ser alle paa andre, og ingen paa seg sjølv.Alle ser på andre, og ingen ser på seg selv.
- Gjer mot andre, som du vilde, dei skulde gjera mot deg.Gjør mot andre slik du vil at de skal gjøre mot deg.
- Den som vil apast, sinn alltid Orsak.Den som vil herme etter andre, finner alltid en anledning til det.
- Alle kjenna Ape; Ape kjenner ingen.Alle vet hvem narren er, men narren selv kjenner ingen.
- D’er illt Auga, som inkje godt vil sjaa.Det er et vondt øye som ikke vil se noe godt i andre.
- Det som Augat ikkje ser, det gjer’ ikkje Hjartat saart.Det øyet ikke ser, gjør ikke hjertet vondt.
- Ein Aalmennings Veg er lett aa finna.Allmenningens vei er lett å finne; den kjenner alle.
- D’er tungt aa tena Aalmenningen; det fylgjer so myki Vantakk.Det er tungt å tjene allmenningen, for det følger så mye utakk med det.
- D'er alle bakade av same Knoda.Vi er alle bakt av samme deigen.
- Det beste vilja alle hava.Det beste vil alle ha.
- D’er leidt aa bidja lenge um litet.Det er leit å be lenge om lite.
- Han lyt sjølv bidja, som inkje Tilbod scer.Den må be selv som ikke får noe tilbud.
- D’er stygt aa bidja andre, naar ein kann berga seg sjølv.Det er stygt å be andre om hjelp når man kan berge seg selv.
- Ein skal ikkje gjera seg til Bikkja syre eit Beins Skuld.Man skal ikke gjøre seg til hund for et beins skyld.
- D’er fleire flekkutte Bikkjor en Presten-si. D’er fleire flekkutte Bikkjor en berre ei.Det finnes flere flekkete hunder enn prestens; du er ikke den eneste med feil.
- Det kann ikkje alle hava Bispen til Morbroder.Ikke alle kan ha biskopen til morbror.
- Den som myket kann bjoda, kann myket krevja.Den som kan by mye, kan også kreve mye.
- Den som mange vil bjoda, maa myket sjoda.Den som vil by inn mange, må koke mye.
- D'er ingi Skam aa bjoda til; d'er verre aa ikkje kunna venda.Det er ingen skam å by inn; verre er det å ikke kunne ta imot.
- Det byd ingen betre, en han heve.Ingen byr fram bedre enn det han selv har.
- Den som tek imot, naar det bydst, han heve, naar det ikkje bydst.Den som tar imot når det bys, har når det ikke bys lenger.
- Alt for bljug kjem ingenstad fram.Den som er altfor beskjeden, kommer ingen vei fram.
- Det er sume for bljuge, og sume for drjuge.Noen er for beskjedne, og noen er for framfusende.
- Han blygjest ikkje, som apast vil.Den skammer seg ikke som gjerne vil herme etter andre.
- Bonde trivst millom Bønder best.Bonden trives best mellom bønder.
- Ein Bonde paa Fotom er høgre en ein Herremann paa Kneom.En bonde på føttene er høyere enn en herremann på kne.
- Den som plaaga Bonden vil, set ein Bondeson dertil.Den som vil plage bonden, setter en bondesønn til å gjøre det.
- Bonden er ikkje Gaas fyre det, um han er graa.Bonden er ingen gås selv om han er grå.
- Litet Bord og mange Gjester er ei Møda.Lite bord og mange gjester er et strev.
- Ein einsleg Brand kann ikkje brenna.En enslig vedkubbe kan ikke brenne alene.
- Den eine Branden kveikjer den andre.Den ene vedkubben tenner den andre.
- Gamle Brandar kunna brenna paa nytt.Gamle venner og forhold kan blusse opp på nytt.
- Ein skriv ikkje Brev til næste Grannen sin.Man skriver ikke brev til nærmeste naboen sin.
- D’er brotne Bikarar i alle Land. (Berg).Det finnes brukne begre i alle land; feil finnes overalt.
- D’er brotne Kjer (el. Kar) i alle Land.Det finnes brukne kar i alle land.
- Di større By, di mindre Husrom.Jo større byen er, jo mindre husrom er det for den enkelte.
- Den som byggjer ved Landsvegen, sær mange Laftarar.Den som bygger ved landeveien, får mange klandrere.
- Ein liten Dans er snart snudd.En liten dans er snart snudd og over.
- Den som legg seg i Dravet, verd upp-eten av Svinom.Den som legger seg i dravet, blir spist opp av svinene.
- Det vil kvar kara Eld under si Gryta. Eller: —under si eigi Kaka.Enhver vil rake ild under sin egen gryte.
- D’er illt aa vera ein imot mange.Det er vondt å være én mot mange.
- Det heve kvart Embætte sin eigen Vande.Ethvert embete har sin egen plage.
- Den som heve mange Embætte, styrer ikkje alle jamgodt.Den som har mange embeter, styrer ikke alle like godt.
- Ein ser snarare ein Flekk paa andre en paa seg sjølv. (Jf. Lyte).Man ser snarere en flekk på andre enn på seg selv.
- Det dei fleste vilja, er vissaste Raadi.Det de fleste vil, er det sikreste rådet.
- Dei som er dei fleste, faa fram det meste. (Men det er ikkje alltid det beste).De som er flest, får fram det meste – men ikke alltid det beste.
- Det ser alle paa dei fleste, og faae paa dei beste.Alle ser på de fleste, og få på de beste.
- Dei fleste vil hava det beste, og ingen det verste.De fleste vil ha det beste, og ingen det verste.
- Den som bur næst ved Kyrkja, gjeng sidst inn.Den som bor nærmest ved kirken, går sist inn.