Ordtak om dyr og fugler
Ordtak om hund og bukk, bjørn og fluer – dyrene som speil for menneskene.
- Aal er Aal; han er alltid sleip og haal.Ålen er og blir sleip og glatt, uansett hvordan man vender den.
- Der Aata er, vilja Ørnarne sankast.Der det er åte, vil ørnene samle seg.
- D’er ill Bikkja, som bit sine eigne Ungar.Det er en vond hund som biter sine egne unger.
- D’er verste Bikkja, som bit og ikkje gøyr.Den verste hunden er den som biter uten å gjø først.
- Han kjenner Bikkja, som biten er.Den kjenner hunden som er blitt bitt av den.
- Naar Bjøllkui skinar, fylgja hine etter.Når bjellekua går foran, følger de andre etter.
- Det bur ikkje Bjørn i alle Skogar.Det bor ikke bjørn i alle skoger.
- Bjørn og Bjørnemann heve ikkje same Meining.Bjørnen og bjørnejegeren har ikke samme mening om saken.
- Bjørnen heve tie Manns Vit og tolv Manns Styrke.Bjørnen har ti manns vett og tolv manns styrke.
- Naar Bjørnen kjem, so gløyma vel Stutarne aa stangast.Når bjørnen kommer, glemmer oksene å stanges med hverandre.
- Ein slær ikkje Bjørnen, fyrr han er daud.Man slår ikke bjørnen før den er død.
- Det verd ikkje god Buhund av ein Vargunge.Det blir ingen god gårdshund av en ulvunge.
- Bukken veit, at han heve Horn.Bukken vet godt at han har horn.
- Eldste Bakkarne hava hardaste Horni.De eldste bukkene har de hardeste hornene.
- Ein skal ikkje taka Bakken etter Hornom. (Berg.Man skal ikke ta bukken etter hornene.
- Flesket heng aldri so høgt, at Hunden ei ventar Beinet.Flesket henger aldri så høyt at ikke hunden venter på beinet.
- Svoltna Flugor stinga saart.Sultne fluer stikker sårt.
- Fluga flyg so lenge um Ljoset, at ho brenner Vengjerne av seg.Flua flyr så lenge rundt lyset at hun brenner vingene av seg.