Ordtak om visdom og lærdom
Ordtak om klokskap, erfaring og det å lære av livet – den største gruppen i Aasens samling.
- Den som segjer A, fær og segja B.Den som har begynt på noe, må også være villig til å fullføre det.
- Adel-timber bit ingen Alder paa.Det som er godt i kjernen, holder seg lenge og eldes ikke som det svake.
- Var det ingen Age, so gjekk Verdi av Lage.Uten tukt og grenser går verden av hengslene.
- Agen er god, maatelege myken.Disiplin er bra, men bare i passe mengde.
- Der som er ingen Agen, er helder ingi Æra.Der det ikke finnes respekt og tukt, finnes det heller ingen ære.
- Den som agelaus liver, han ærelaus døyr.Den som lever uten tukt og grenser, ender uten ære.
- D’er kleent Aks, som ikkje er ei Snerpa paa.Selv det beste har sine små feil og mangler.
- Det kann ingen leggja ei Aln til sin Vokster.Ingen kan gjøre seg selv høyere eller større enn naturen har bestemt.
- Den som seer alt, han seer baade godt og vondt.Den som ser alt, ser både det gode og det vonde.
- D’er illt aa angra paa velgjort.Det er vondt å angre på en gjerning som var god.
- D’er seint aa angra det ein ikkje kann umbøta.Det er for sent å angre på det som ikke kan gjøres om.
- D’er inkje vondt so vel angrat, det ei var betre ugjort.Selv den oppriktigste anger gjør ikke en ond gjerning bedre enn om den aldri var gjort.
- Der som er Anger, er Von um Bot.Der det finnes anger, finnes det også håp om bedring.
- Alle vil apa, og ingen vil skapa.Alle vil etterape andre, og ingen vil skape noe selv.
- Det Auga, ein ikkje ser med, er liti Hjelp i.Et øye man ikke ser med, er til liten hjelp.
- Auga og Øyra verd aldri mett.Øyet og øret blir aldri mette; det er alltid mer å se og høre.
- Det kjem atter alt, som ikkje er uppbrent.Alt kommer tilbake igjen, unntatt det som er brent opp.
- Den som naar til Aai, han slepp aa grava Brunn.Den som når fram til den store kilden, slipper det lille strevet.
- Det verd osta Aalvora av Gaman.Det blir ofte alvor av det som begynte som moro.
- Aalvora og Gaman ganga osta saman.Alvor og moro går ofte hånd i hånd.
- Naar ein løyser Bandet av Sekken, so ser ein kvat som i honom er.Når man løser båndet av sekken, ser man hva som er i den.
- D’er betre ein heil Baat en eit brotet Skip.Det er bedre med en hel liten båt enn et brukket stort skip.
- Smaae Baatar smetta fram, der store Skip standa faste.Små båter smetter fram der store skip står fast.
- Ein liten Bate fører stundom til Skade.En liten fordel fører stundom til stor skade.
- D’er alt godt, som er ein til Bate, og ingen til Skade.Alt er godt som er til gagn for en selv og til skade for ingen.
- D’er betre aa stemma i Bekken en i Aai.Det er bedre å demme opp i bekken enn i elva.
- D’er ikkje verdt aa ganga yver Bekken etter Vatn.Det er ikke verd å gå over bekken etter vann.
- Mange Bekkjer smaa gjera ei stor Aa.Mange små bekker gjør en stor elv.
- Der ein ikkje fær ganga bein, lyt ein bøygja seg.Der man ikke får gå rett fram, må man bøye seg.
- Det beinaste er stundom seinaste.Den beineste veien er stundom den seineste.
- Beint fram er vissaste Vegen.Rett fram er den sikreste veien.
- Det fær kvar bera si eigi Byrd.Hver får bære sin egen byrde.
- D’er aldri so langt millom Bergom, at ikkje Trolli sinnast.Det er aldri så langt mellom bergene at ikke trollene finner hverandre.
- Det er ikkje alltid best, som dei rosa mest.Det er ikke alltid det beste som blir mest rost.
- D'er best, som best er.Det beste er best; det er best å ha det beste.
- Naar det beste er burte, er det andre litet vyrdt.Når det beste er borte, er det nest beste lite verdt.
- Naar det beste kjem, maa det andre gode vika.Når det beste kommer, må det nest beste vike.
- Dei er ikkje alle Bispar, som gjera Bøker.Ikke alle som lager bøker, er biskoper.
- Ein fær ikkje blaasa, so Belgen rivnar.Man får ikke blåse så hardt at belgen revner.
- Han er blind, som er boklaus.Blind er den som er uten bøker og lærdom.
- Naar blind leider blind, so falla dei i Grefti baade.Når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
- D’er vandt fyre den blinde aa doma um Literne.Det er vanskelig for den blinde å dømme om fargene.
- Han er blindaste, som ikkje vil sjaa.Blindast er den som ikke vil se.
- ’D’er ute med Blistringi, naar Leparne er av.Det er ute med fløytingen når leppene er borte.
- Ei god Bok tarv ingi Gylling.En god bok trenger ingen forgylling.
- Berre Bok gjerer ingen Mann klok.Bøker alene gjør ingen mann klok.
- Bøker gjera Folk baade vise og galne.Bøker gjør folk både vise og gale.
- Klenaste Bøkerna hava lengste Namni.De dårligste bøkene har de lengste titlene.
- Halv Bot er ingi Bot.Halv bot er ingen bot.
- Det som ikkje bognar, det brest. (Gbr.).Det som ikke bøyer seg, det brekker.
- Bot og Betring stend fritt fyrr alle.Bot og bedring står fritt for alle.
- Det brankast alt, som brukat verd.Alt som blir brukt, blir også slitt.
- Det som snart brasar upp, det brenn ikkje lenge.Det som fort flammer opp, brenner ikke lenge.
- Det brenn ikkje alt, som ryk.Ikke alt som ryker, brenner.
- Det brest ikkje alt, som knakar.Ikke alt som knaker, brister.
- Naar Brunnen er tom, so veit ein kvat Vatnet er verdt.Når brønnen er tom, vet man først hva vannet er verdt.
- D’er seint aa tekkja Brunnen, naar Barnet er druknat.Det er for sent å dekke til brønnen når barnet alt er druknet.
- D’er lett aa brjota; d’er seint aa bota.Det er lett å bryte ned, men sent å bøte og bygge opp.
- Det ein sjølv bryt i, fær ein sjølv eta or. (Trondh.).Det man selv bryter seg inn i, får man selv spise seg ut av.
- Det som eingong er brotet; verd aldri so heilt som syrr.Det som en gang er brukket, blir aldri så helt som før.
- Ein kann sadla ein Bukk, til han verd so høg som ein Hest (Wilse).Man kan sale en bukk til den blir så høy som en hest, men bukk er den likevel.
- Det sit ingen Fugl so godt i Bur, at han ei sat helder ute.Ingen fugl sitter så godt i bur at den ikke heller ville vært ute.
- D’er seint aa stengja Buret, naar Fuglen er slogen.Det er for sent å stenge buret når fuglen er fløyet.
- D’er leidt aa brøyta, naar vel gjeng. (D’er vondt aa venda, naar alt gjeng vel).Det er leit å bryte opp og flytte når alt går vel.
- Brøyting er ingi Bøting.Å bryte opp og flytte er ingen bøting; det retter ikke feilen.
- Det er ikkje burte, som koma kann.Det er ikke borte som ennå kan komme.
- Ein By er ikkje bygd paa ein Dag.En by er ikke bygd på én dag.
- D’er betre aa bøygja seg en støyta seg.Det er bedre å bøye seg enn å støte seg.
- Ein fær bøygja Kvisten, medan han er ung.Man får bøye kvisten mens den er ung.
- Ein ser ikkje sin Daarskap, fyrr det er for seint.Man ser ikke sin egen dårskap før det er for sent.
- Den om kjenner sin Daarskap, er paa Vegen til Visdom.Den som kjenner sin egen dårskap, er på vei til visdom.
- Ein kjem ikkje djupare en aat Botnen.Man kommer ikke dypere enn til bunnen.
- Det nye dreg, og det gamle held atter.Det nye drar framover, og det gamle holder igjen.
- Di finare Duk, di fyrr kjem Dumba paa.Jo finere duken er, jo før kommer det støv på den.
- Det som ikkje duger til Duk, det duger til Turkar-klut.Det som ikke duger til duk, duger til tørkeklut.
- D’er ikkje langt imillom Dygd og Udygd.Det er ikke langt mellom dyd og udyd; grensen er tynn.
- Der Dygdi vantar, er Vænleiken litet verd.Der dyden mangler, er skjønnheten lite verdt.
- Det som ikkje duger, er alltid nog av.Av det som ikke duger, er det alltid nok.
- Det duger inkje ufreistat.Ingenting duger uprøvd.
- Det er osta Dygdi bur, der ingen trur.Dyden bor ofte der ingen tror det.
- Dygdi syner i Motgangen mest.Dyden viser seg mest i motgang.
- Dygd er beste Heimansylgja.Dyd er den beste medgiften man kan bringe med seg.
- Den som sjølv eig, han sjølv raader.Den som selv eier, råder selv.
- Eld og Vatn er vonde Her-rar, men gode Tenarar.Ild og vann er vonde herrer, men gode tjenere.
- Den som er sin eigen, fær svara syre seg sjølv.Den som er sin egen herre, får svare for seg selv.
- Det kjenner kvar sitt eiget best.Enhver kjenner sitt eget best.
- Ein sær sjaa paa sitt eiget og paa eitkvart annat med.Man får se på sitt eget og på noe annet med.
- Alltid eitt verd eingong leidt.Selv det beste blir man lei av i lengden.
- Enden er ikkje Upphavet lik.Enden er ikke lik begynnelsen.
- Enden verd ofta betre end Byrjingi. (El. Upphavet).Enden blir ofte bedre enn begynnelsen.
- Det maa vera ein Engel, som skal ganga ulastad. (El. lastfri).Det må være en engel som skal gå lastfri gjennom livet.
- Det er ikkje faarleg Flekk, som ein kann vaska av seg.Det er ingen farlig flekk som man kan vaske av seg.
- Det flyg no myket, som ikkje er Fugl.Det flyr mye nå som ikke er fugl.
- Der det største kann fljota, flyt det minste med.Der det største kan flyte, flyter det minste med.